Store faglige utfordringer til tross, på Sjøvegan videregående skole i Troms opplever elever med kort botid mestring i norsktimene. De lar seg engasjere. Tar ordet i timene.
BRUKER HELE SPRÅKKOMPETANSEN: Engasjerte elever på studieforberedende i samtale med lærer Hilde Andersen. Foto: Inger Kristin Hognestad.
Lektor Hilde Andersen ved Sjøvegan videregående skole trives i jobben som norsklærer for elever med kort botid. Etter mange år bak kateteret, lærer hun stadig noe nytt.
Nylig holdt et par arabisktalende elever fra Sudan en presentasjon for klassen om morsmålet zaghawa, og sammenlignet språket med norsk.
- Det var da jeg oppdaget «kamelalfabetet» med skrifttegn basert på ulike klaners bumerker, forteller Andersen.
Flerspråklighet som ressurs
Hilde Andersen er opptatt av at elevene har en språklig og kulturell kompetanse de kan bygge videre på. Mange av elevene er språkmektige. Det er viktig å anerkjenne denne kompetansen.
- Jeg er ikke opptatt av at det skal brukes norsk hele tiden. Noen elever søker f.eks. etter informasjon på arabisk før de skriver en tekst på norsk. De må bruke hele språkkompetansen for å forstå, forklarer hun.
Samtidig er det å lære seg et nytt språk et langt lerret å bleke. Elevene hennes skårer lavt på kartleggingsprøver i lesing og har problemer med å forstå fagbegreper.
Slutt på klipp og lim
I fjor høst tok skolen derfor i bruk NorskPluss Kort botid. Det nettbaserte læremidlet har tekster på nivå 3 med ordforklaringer og interaktive oppgaver.
- Nå husker de hva kontrast, metafor og sammenlikning er fordi det forklares på en enkel og grei måte. Det er tydelig at læremidlet er utviklet for dem, sier den erfarne norsklæreren.
Før NorskPluss Kort botid ble det mye klipp og lim fra ordinære norskbøker og læreverk i faget «norsk som andrespråk», som forsvant med Kunnskapsløftet.
ENKELT Å BRUKE: NorskPluss Kort botid tar spesielt hensyn til elevenes språklige og kulturelle forutsetninger. Foto: Inger Kristin Hognestad.
Ligger foran resten av klassen
Hilde Andersen har en gruppe på Vg1 studieforberedende med fem elever fra samme klasse. Elevene jobber med NorskPluss Kort botid når de andre elevene har fremmedspråk. I tillegg deltar de i ordinære norsktimer. Derfor samarbeider hun tett med den andre norsklæreren, og tar ofte utgangspunkt i norskplanen hennes:
- Jeg har prøvd å være litt i forkant, sånn at elevene får et lite forsprang og er godt forberedt, sier hun.
Hun opplever at elevene forstår mye av lærestoffet, og håper at mestringsfølelsen det gir i norsk kan smitte over på andre fag også.
Selvgående
NorskPluss Kort botid brukes stort sett i alle gruppetimer Andersen har med elevene, enten til selvstendig arbeid, felles oppgaveløsning og tekstgjennomgang, eller som utgangspunkt for samtale.
- Det er veldig oversiktlig og enkelt å bruke. Med utgangpunkt i den digitale innholdsfortegnelsen finner vi fort fram til aktuelle tema og oppgaver, sier hun.
Andersen gir elevene tett oppfølging og veiledning når de jobber selvstendig. Da er det er en fordel at de fleste oppgavene er selvrettende.
Nødvendig å følge «kort botids»-planen
Skolen har i tillegg en gruppe med kort botid på Vg1 yrkesfag, som også bruker NorskPluss Kort botid. De får tilbud om to timer på slutten av dagen hver torsdag. Det regnes ikke som frivillig, for som hun sier:
- Dette trenger elevene. Mange tror de kan nok når de er på nivå A2 i skriftlig, men husk at de skal konkurrere om jobber med personer som har norsk som morsmål eller flerspråklige personer med høy kompetanse.
Og elevene i Sjøvegan lar seg overtale. Det er viktig å gi elevene god informasjon om læreplanene, og hva valget av læreplan vil ha å si for det faglige utbyttet og norskkarakteren.
Tips?
- Be om 30-dagers gratis utprøving med elever, og delta på kurs i regi av Kunnskap.no. Det var nyttig å høre om andre læreres erfaring med norsk for språklige minoriteter med kort botid, avslutter hun.