Bruksbaserte data ble innført i Oslo AVT prosjektet som en ny og moderne betalingsform med formål å gi større valgfrihet for den enkelte lærer. Det ble også innført som en betalingsform, slik at skolene betaler etter hvor mye de bruker et læremiddel.
Læremidler som tilbyr bruksbaserte data følger med i hva elevene gjør og har derfor mange verdier utover det å være en betalingsløsning. De har verdier for den enkelte elev fordi det betyr selvstendighet og mestring, det har verdier for lærer fordi han/hun får et verktøy til å analysere hvordan undervisningen virker både over tid og for den enkelte elev og det gir skoleeier oversikt over hvordan skolen oppfyller målene i læreplanen.
For eleven betyr bruksbaserte data mestring
En elev som bruker bruksbaserte læremidler vil hele tiden under læringen få umiddelbar tilbakemelding. Da kan eleven utforske nye emner ved å lytte og se og så prøve seg på å løse oppgaver som er tett opp til det nye emnet eleven skulle utforske.
Eleven skal her lære om vinkler og ser en video der en vifte konkretiserer en vinkel. Eleven kan lytte og se så mange ganger han/hun vil. Teksten i videoen er også understøttet i egne tekstfelt.
I oppgave som understøtter utforskingen og som følger rett etter skal eleven selv finne ut av – som her – hvordan en likevinkel ser ut:
Forsto han/hun det ikke ville det se slik ut:
Med en god læringsstrategi vil eleven repetere videoen og så få innsikt i hva en likevinkel er.
Da har eleven selv - gjennom egen utforsking og uten å ha måtte rekke opp hånden og be om hjelp – selv forstått hva en likevinkel er. Det gir eleven mestringsfølelse og tro på egne evner.
Bruksbaserte læremidler har mange former for belønninger
For å støtte opp under konsentrasjon over lengre tid enn kun det å løse en enkelt oppgave legges det også opp til at samtlige oppgaver må være løst rett.
Her er vi på side 7 og har lært en masse om å «legge til tideler». Klarer eleven å holde hodet kaldt og regne rolig gjennom alle oppgavene venter en spesiell belønning. En slik belønning kan være så stimulerende at oppgaver slettes og gjøres på nytt. En animasjon kommer frem og gjør noe morsomt.
Medaljer for totalinnsatsen
Under kompetansemålet «utforske egenskapene ved ulike polygon og forklare begrepene formlikhet og kongruens» vil elevene gradvis bygge opp kompetansen – gull venter når 80 % er løst, sølv når 60 % er løst og bronse når 30 % er løst rett.
Lærer sparer arbeid ved å slipe å rette – og heller få konsentrere seg om å sikre at alle kompetansemål er oppnådd for klassen som helhet og den enkelte elev
Lærer kan ta ut klasse-rapporter f. eks. ut i fra kompetansemål I matematikk og naturfag. For kompetansemålene (til venstre) vises score og tid. For elevene vises score, antall sjekk svar, antall feil til slutt og antall feil totalt. Oppsettet er valgfritt for læreren.
Tilgangen til data er gitt ut i fra roller definert gjennom Feide. En lærer har kun tilgang til data om elevene han/hun har i faget og eleven kun til seg selv.
Grafen viser score over tid.
Akkumulerte data over et tidsrom viser periodevis måloppnåelse
Analysene under viser resultatet over innhold akkumulert per elev og over et visst tidsrom. Klasser og elev og tidsrom kan fritt velges av lærer.
Mål etter kunnskapsområde, kompetansemål, kjerneelement, grunnleggende ferdigheter vises samlet som under. Læreren kan selv velge hvilke ved å velge en eller flere.
Granulerte målinger gjennom Fagkartet bedrer mulighetene for individuell tilrettelegging
Matematikk 1-10 er i sin helhet for hver side tagget mot Fagkartet. Ved å velge ut mindre områder i fagkartet kan læreren letter finne ut hva den enkelte elev sliter med og dermed tilrettelegge bedre for den enkelte elev.
Analyser over tid viser læringsstrategier
Tidsanalysene viser feil, score og sjekk – altså parametere som forteller om elevens læringsstrategier – over tid og akkumulert over hvilke kompensemål og kjerneelement elevene har arbeidet med. Det sier noe om arbeidsmetodikk og læringsstrategier. Analysene kan tas ut både for den enkelte elev og for en gruppe elever.
Skoleleder vil vite om læreplanmål er oppnådd og hva bruken koster
En skoleleder er opptatt av at skolen gjennomfører undervisningen i tråd med læreplanen. Skoleleder kan da hente frem oversikter over fag og kompetansemål.
Skoleleder kan også få oversikter og aggregerte data over det faglige arbeidet over en periode:
De løpende kostnader for bruken er også tilgjengelige på månedsbasis:
Skoleleder vil på den måten være løpende orientert både når det gjelder faglige mål og økonomi.
Skoleeier får oversikt over hvilke skoler som er aktive og hva bruken koster
Løpende og for hver måned kan skoleeier få oversikt over påløpte kostnader
Med læringsanalyse og bruksbaserte data er det mulig å tilrettelegge undervisningen på en god måte for både klassen som helhet og den enkelte elev. Skoleleder vil alltid kunne vise hvilke læreplanmålmål som skolen dekker. Både skoleeier og skoleleder vil ha økonomisk kontroll over kostnadene og heller ikke betale for mere enn det som brukes.
Utgiver vil kontinuerlig ha fokus på å vise god bruk av innholdet
Å fortelle om god bruk av innhold er enhver utgivers drøm. Digitale læremidler utvikles over tid og etter ¨løpende tilbakemeldinger fra brukerne. Da er det å få lov til å fortelle – gjerne om de små detaljene – mye mere interessant enn bare å snakke priser med mulige kunder
Betalingsformen i seg selv
I dag er det løpende betaling en gang per måned på basis av antall innlogginger og bruken av læremidlet som antall sider som har vært brukt. Skoleeier, skoleleder, lærer og elev kan selv sjekke ut løpende egen bruk og kostnadene gjennom Feidetjenesten minLæring.
Maks pris satt ut i fra antall elever skal gi skolen er øvre ramme for kostnadene på månedsbasis. Dette for å gi skolen en kontroll over kostnadene.
Betalingen er ut i fra antall innlogginger på Feidetjenesten der læremidler ligger. Disse dataene er åpne for skole-eier. Oversikter for hvor mange nettsider eller sider i læremidlet som det er brukt, rapporteres videre fra utgiver til skoleeier, skoleleder, lærer og elev gjennom Feidetjenesten minLæring.
Selv om AVT prosjektet kom i gang i 2017, var den løpende betalingstjenesten etter bruk først i gang en del år senere, ca. 2022/2023.
Å vite hvordan prisene skulle settes var nytt for mange. Det ble derfor lagt opp til at man som utgiver kan justere prisene per kvartal.
Tildeling av innhold
Om en kommune inngår en avtale på vegne av alle skolene kan tjenesten velges bort av dem som ikke ønsker å bruke tjenesten. Det kan være enten ved tildeling eller senere.
Alt innhold som en kommune inngår avtale på deles ut til hele skolen. Skolen kan fritt vege bort eller ikke velge bort etter behov. Det er uansett kun bruken en skole betaler for.
Bruksbaserte data vil komme for flere kommuner og skoler
CyberBook har nå i over et år levert bruksbaserte betalte tjenester til Utdanningsetaten i Oslo. Det nasjonale pilotprosjektet i KS regi for «Bruksbasert betalingsmodell for læremidler» åpnet våren 2024 for at ytterligere 5 kommuner. Flere er ventet å komme til.
Tilbakemeldingene fra prosjektene er positive. Tjenesten vil derfor trolig fra ved årsskiftet 2024/2025 kunne være en tjeneste tilgjengelig for alle kommuner.
Tjenesten er en tjeneste som er utvidbar til også flere utgivere via Feidetjenesten minLæring.