Ute var det kaldt. Inne satt flere av elevene med vinterjakke. De jobbet intenst. Ungdom fra Syria, Afghanistan og Eritrea i ferd med å knekke lese- og skrivekoden.
I DYP KONSENTRASJON MED NORSKPLUSS ALFA: Er «ø» først, i midten eller sist? Kuben VGS har et eget tilbud for ungdom i grunnleggende lese- og skriveopplæring.
Digital hjelpelærer på Kuben
Kuben videregående skole i Oslo tilbyr norskopplæring for ungdom fra 16 til 19 år med kort botid i Norge. Kurset forbereder elevene for inntak i ordinære Vg1-klasser eller grunnskoleopplæring for voksne året etter.
- Dette er ungdommer som skal ta igjen flere års skolegang på kort tid og på et nytt språk. De trenger all den hjelp og støtte de kan få. Her har det digitale et fortrinn, sier Anne Marie Eiby, som har jobbet som alfalærer på skolen i flere år.
I samarbeid med Kunnskap.no har hun og forfatterkollega Eli Tjørhom fra Norskopplæringa i Sogndal utviklet NorskPluss Alfa, et kurs i grunnleggende lese- og skriveopplæring med lese-, lytte- og skriveøvelser til hver bokstav. Hovedkomponenten er en omfattende nettressurs for nettbrett og pc.
Skøyen og Tøyen, men ikke åtte
Bokstaven «ø» står på programmet i timen vi er flue på veggen.
Anne Marie ber elevene nevne ord med «øøøø». Hun drar på bokstavlyden. Det går stort sett greit, men av og til sier de ord på «å» i stedet. Det er ikke så lett å høre forskjellen.
- Øøøre, ja! Løøøk, ja! Åtte, nei!
Anne Marie skriver på tavla. Alle deltar. De virker sterkt motiverte. Samtidig demonstrerer igangsetteren tydelig noen av utfordringene elevene står overfor. Når de ikke hører forskjellen på vokaler som «ø» og «å», blir det også vanskeligere å skrive ordene, ifølge den erfarne alfalæreren.
OPPVARMING MED «Ø»: Elevene kunne mange ord på «ø», og flere av dem var stedsnavn som Tøyen, Skøyen og Grønland. Lærer Anne Marie Eiby slapp å dra ordene ut av dem.
Avskrift tillatt
Selv i en relativt liten elevgruppe trenger elevene mye individuell støtte og hjelp. Derfor har hun i flere år brukt digitale læremidler og verktøy som en slags ekstralærer.
Etter igangsetteren blir elevene satt til å kopiere ord og setninger fra et arbeidsark om «ø» i et STL+-program. Dette er ord og setninger de skal fortsette å jobbe med resten av timen på ulike måter.
- I NorskPluss Alfa har vi lagt opp til at elevene jobber mye og variert med de samme ordene og setningene, i nettressursen, i STL+-oppgaver og på arbeidsark for at ferdighetene skal automatiseres, sier hun engasjert.
STL+ er en metode hvor elevene skriver på datamaskin for å lære å lese. Når de klikker på en bokstav på tastaturet, leses bokstavlyden, og til slutt hele ordet når det er ferdig skrevet. Også i nettressursen er det lagt inn bokstavlyd i tastaturet.
Tilpasset ø-opplæring
Selv etter bolken med STL+, hører ikke alle elevene forskjellen på «ø» og «å». Da er det greit at de må jobbe med de samme ordene flere ganger i ulike oppgaver i nettressursen sånn at ordbildet enklere fester seg.
Nye ord med «ø» introduseres i en digital bildeordbank. Så jobbes det med å gjenkjenne lyden «ø», gjenkjenne «ø» i ord, trekke sammen lyder til ord med «ø», skrive setninger med «ø» mm. Anne Marie Eiby er tett på elevene. Svar og resultat lagres slik at hun kan se om elevene har gjort oppgavene, og hvordan de har gjort dem. Enkelte må gjøre oppgaver om igjen. Elevene bruker ulik tid i nettressursen. Noen blir ferdig med kapitlet etter 30 minutter. Andre trenger 50.
De raskeste jobber med arbeidsark fra NorskPluss Alfa, mens resten av elevene gjør seg ferdig. Først leser de noen av setningene fra kapitlet på nett. Etterpå får de et ark hvor ordene fra setningene er satt hulter til bulter. Oppgaven er å sette dem sammen igjen. På bildet nedenfor ser du ett av de ferdig utfylte arkene (16 av 16 poeng!).
«Ø» PÅ DATA OG PAPIR: NorskPluss Alfa består av en kombinasjon av nettressurs og arbeidsark. Et av læreplanmålene er at elevene skal ha en funksjonell håndskrift.
Ikke noe dødtid
Det ble ikke tid til diktaten Anne Marie hadde planlagt på slutten av timen. I stedet ble det språklek og moro basert på forskjellen mellom nettopp «ø» og «å»...
Så sto «æ» for tur.