- Seinest i dag satt et par elever og lo og sa: Se her! for å vise meg hvor morsomt dette er.
Både lærere og elever ved Andebu skole har glede av NorskPluss Barn. Fra venstre Bente Sparby, Miriam Tajik og Vijune Vaicikauskaite. Foto: Atle Møller
For Bente Sparby, som er lærer ved Andebu skole, er det viktig at undervisningen er lystbetont. Ikke minst for nyankomne elever som skal i gang med norskopplæring for første gang.
- Når et program klarer å gjøre ungene følelsesmessig engasjert, vet vi at det forsterker læringseffekten. Spill- og underholdningsbiten i NorskPluss Barn motiverer, sier Sparby.
Alt på ett sted
Hun viser til en elev i tredjeklasse fra Litauen som bruker NorskPluss Barn. Ifølge eleven er det kombinasjonen av bilde og lyd som fenger. Før eleven kom til Norge i august kunne hun ikke et ord norsk.
- Før brukte jeg flere ulike læremidler og digitale verktøy for å gjøre det samme som NorskPluss Barn gjør. NorskPluss Barn samler bilde, lesing, skriving og lyd på ett sted. Språket er satt i kontekst og læremidlet har en gradvis progresjon. Det gir rom for mange ulike måter å trene på, forteller Bente Sparby engasjert.
Fra skjermen til det konkrete
1 av 10 av elever ved Andebu skole har norsk som andrespråk. Elever med grunnleggende og særskilt norsk jobber i små grupper inntil 7 timer i uken, i tillegg til å være integrert i vanlige klasser. Skolen bruker NorskPluss Barn i norskopplæringen av nyankomne elever.
Ofte jobber elevene selvstendig med nettressursen.
- Hvordan samler du trådene?
- NorskPluss Barn består av mange levende animasjoner. Vi kan overføre det vi ser på skjermen til konkrete situasjoner i klasserommet. Etter at elevene har jobbet selvstendig med de interaktive oppgavene, har vi rollespill og andre muntlige oppgaver i gruppene. Min erfaring er at elevene kommuniserer langt bedre når de har trent seg på begrepene i forkant, sier den entusiastiske læreren.
Startpakke uavhengig av leseferdigheter
For Bente Sparby er det vesentlig at elevene kan jobbe selvstendig med nettressursen. For å lykkes bruker hun god tid til å instruere elevene
- Jeg bruker mye tid på å instruere elevene, og på å følge opp at de arbeider slik jeg har gitt beskjed om. De får klare retningslinjer på hvordan de skal arbeide med nettressursen. De lærer blant annet strategier for hva de skal gjøre dersom de ikke forstår ord. Da skal de bruke «Lexin», «Google oversetter», søke på ordet i «Google bilder» eller få hjelp av voksne hjemme, om det er lekser. Finner de ikke ut av ordet, eller er usikre, skriver de ned ordet i ei bok og spør læreren senere.
- Hva med analfabetene?
- Analfabeter blir først satt til å jobbe med «NorskPluss Barn – bildeordbank», som inneholder mange like oppgaver. De krever heller ikke leseferdigheter. Her lærer barna å forstå og uttale ord som er kjent for barn som er vokst opp i Norge.
Hun mener dette er noe nyankomne elever bør jobbe med uansett om de er analfabet eller ikke.
- Det er en god startpakke. Du må ha et grunnleggende ordforråd for å kunne kommunisere fornuftig.
Alle læreres ansvar
Sparby understreker at elever som bruker NorskPluss Barn må få oppfølging når elevene er i vanlige klasser. Alle lærerne på skolen har fått en innføring i verktøyet.
- Slik kan lærerne hjelpe til når elevene jobber med nettressursen på skolen. Mesteparten av tiden er elevene i vanlig klasse. For oss er det viktig at elevene får god hjelp der de er, avslutter Bente Sparby.