MOR OG DATTER: Ved hjelp av det nye læremidlet Jeg kan regne har datteren til Hilde Heimly fått bedre forståelse for matematikk. Foto: Stein Johnsen
Når begynte dere å mistenke at hun hadde dyskalkuli?
– Jeg begynte å mistenke det allerede i førsteklasse. Da datteren min begynte i femte, fikk jeg en telefon fra skolen som gjaldt nasjonale prøver. Det var for belastende for henne med pluss og minus. Vi hadde sett at resultatene var litt opp og ned, forteller Hilde Heimly Sæther, moren til den elleve år gamle jenta.
Så lenge tallene var satt i kontekst, var det ikke så vanskelig. Hun visste for eksempel at klokka var 18 når Barne-TV startet. Ellers var det vanskelig å forstå klokka. Den kan hun fortsatt ikke ordentlig.
Jeg kan regne 1-4
I oktober i 2016 introduserte læreren på Os skole i Halden henne for et digitalt læremiddel. Anbefalingen kom via Dysleksi Nedre Østfold. I motsetning til regneboka, var læremidlet Jeg kan regne visuelt.
For datteren ble det starten på et nytt kapittel.
– Hun hadde begynt å utvikle mattevegring. Vi slet med å få henne til å plukke opp matematikkboka. Det er hele tiden noe hun ikke skjønner. Hun ble introdusert for Jeg kan regne fra Kunnskap.no og oppdaget at det ikke var nødvendig å gjøre alle oppgavene fullt ut. Det var nok å fylle ut, sier Heimly Sæther.
Læreren ga henne oppgaver i Jeg kan regne både på skolen og som lekser.
– Hun har jobbet mye med pluss og minus, klokke og geometri. Ellers gjør hun nå lekser digitalt i stedet for på papir, forteller moren.
Be om uforpliktende utprøving av Jeg kan regne i 30 dager
Terper med datteren
Moren foreller at datteren ikke følger opplegget for femte trinn, men at læreren har lagt et løp for henne tilsvarende tredje trinn. Hun gjør fortsatt feil på pluss og minus, og det er vanskelig å vite hvorfor hun ikke alltid ser forskjellen.
De vet fortsatt ikke sikkert om det er dyskalkuli.
– Da hun startet med det nye opplegget for to måneder siden kunne hun ikke tallkameratene. Det er nå på plass.
Hilde Heimly Sæther har jobbet som lærer selv tidligere, og hun bruker mye tid på å terpe sammen med datteren.
Fått nye læringsstrategier
– Nå er hun sluttet å telle fra én hver gang. Nå kan hun telle fra åtte og ni. Vi så tidligere at hun manglet strategier for å komme seg i mål. På bare to-tre måneder kan det virke som hun har lært seg noen nye strategier ved hjelp av Jeg kan regne, sier Heimly Sæther.
Moren forteller om håpløsheten tidligere. Datteren kunne sitte og gråte i timevis. Det gjør hun ikke lenger.
– Det nye opplegget har gjort noe med psyken hennes. Nå sier hun bare «Jeg har matte», og går bort til PCen. Hvileputa hennes er at PCen har lagret alt hun har gjort. Det er lett for henne å gå tilbake og fortsette der hun slapp.
Konkurrerer med seg selv
Hun forteller videre at datteren tar mer initiativ når hun skal jobbe med matematikk. Hun tror oppsettet i Jeg kan regne gjør at datteren opplever å klare mer.
– Hun får direkte tilbakemelding hvis noe er galt. Lysten er kommet tilbake. Det er jo en glede i seg selv. Når de andre elevene gjør matematikklekser i regneboka, jobber hun med Jeg kan regne. Hun har begynt å konkurrere med seg selv.
Når datteren logger seg inn i nettressursen får hun raskt oversikt over hva som er gjort.
– Det at læremidlet er linket mot en lærer gjør det mye tryggere. Hun kan ha klart noe på kort tid, og ha fullført alt med gode resultater. Læreren følger med og gir henne nye oppgaver basert blant annet på resultatoversikten.
Fikk selvtillit
Den tidligere læreren mener det er en klar fordel at datteren ikke trenger å forstå oppsettet i oppgavene. Hun kan bare fylle ut. I tillegg får hun tilbakemelding med lyd hvis hun har svart galt eller riktig.
– Det er også alternativer som hjelper henne på vei i form av hint. Jeg merker at hun ikke er så avhengig av meg lenger. Det hjelper henne og gir selvtillit, sier moren.
Datteren er blitt mer bevisst på hva hun kan og hva hun må jobbe mer med. Slik var det ikke tidligere.
– Hun spretter rundt og tar selv initiativ til å jobbe med den digitale læreboka.