Av Marie Aalen
Det kan være lettere å undervise folk med høy enn lav utdannelse. Men på noen måter kan det være mer utfordrende.
Forrige uke holdt jeg kurs på planleggingsdagene til voksenopplæringssentrene i Oppland hvor jeg belyste følgende spørsmål: Hva er spor 3-klasser? Hvordan og hvor fort lærer de? Hvordan kan vi undervise dem? Artikkelen er en oppsummering av kurset.
MUNTLIG TRENING: Elever på Spor 3 lærer ofte raskt å forstå, men har gjerne problemer med å uttrykke seg. Målrettet undervisning må til for at de skal bli bedre. Foto: Eli Tjørhom.
Hvem er den typiske Spor 3-eleven?
For kanskje 20 år siden ble elevene delt inn i såkalte nær- og fjernspråklige elever. De nærspråklige var de som gjerne hadde engelsk, tysk, nederlandsk som morsmål. Senere ble inndelingen omdøpt til spor, og i dag er Spor 3-klassene først og fremst definert av at elevene har høyere utdanning, og at de behersker et vest-europeisk språk godt, helst engelsk. Klassen består av folk fra hele verden, som ofte har kommet til Norge på familiegjenforening med en nordmann eller som ektefelle til en person som har fått en god stilling i Norge. I tillegg er målet vanligvis å bestå B2 for å kunne fortsette med høyere utdanning i Norge eller få muligheten til å praktisere visse yrker.
Hvordan lærer en Spor 3-elev?
Det kan være mange fordeler med å undervise i en spor 3-klasse. De har lært å lære og har ofte stor kapasitet til å lære raskt. De er vant til å notere. De har ofte kjennskap til grammatiske begreper og husker i stor grad det de lærer av regler, noe som gjør at de skårer høyt på diagnostiske tester. De har erfaring med å lære andre språk og kan overføre kunnskap fra det de har lært før. Men i tillegg stiller spor 3-deltakeren med en del forventninger. En spor 3-elev ønsker å forstå alt av ord og vokabular, å få teste ut hva hun kan både forstå og produsere muntlig og skriftlig, å få respons på uttale og grammatikk og ikke minst å bruke tiden effektivt, ikke vente for mye, være aktiv og målrettet hele timen.
Hvordan undervise Spor 3-elever?
Vi bør forberede oss på å forklare detaljer, også før elevene spør.
Ønsket om å forstå «alt» i teksten gjør at vi lærere må være forberedt på å forklare mye grammatikk, også ting som ikke står i grammatikkbøker eller blir fokusert på i læreboka. Når vi får spørsmål vi ikke kan besvare der og da, bør vi alltid prøve å finne svaret til neste time. Vi bør derfor skaffe oss inngående kunnskap i n2-grammatikk og gjerne i kontrastiv grammatikk.
Bruk av engelsk i undervisningen.
Jeg underviser på norsk, trinn for trinn gjennom øvelser,og forklarer alt på norsk. Sånn sett bruker jeg ikke engelsk i undervisningen. Men når det gjelder enkeltord, kan jeg oversette til andre språk. Da er det en fordel at alle elevene kan engelsk. Jeg ber også elever hjelpe hverandre med å forstå ord: Hva heter det på arabisk? Slik blir deltakerne læringsressurser for hverandre. Å sammenligne morsmålet og andre språk med norsk aktiviserer tidligere kunnskap deltakerne har, noe som gir en følelse av at de kan bidra med noe, ikke bare motta.
Ikke glem muntlig trening
Vi kan oppleve at en del av disse elevene har bedre lese- og grammatikkforståelse enn evne til å snakke riktig og med flyt. Det vil si at selv om de forstår raskt, må vi ikke glemme at de også trenger mye muntlig trening i klasserommet slik at evnen til å uttrykke seg skal holde tritt med evnen til å forstå. Mitt utgangspunkt er at alt i en tekst skal læres mest mulig aktivt, før vi går videre. Teksten skal ikke bare forstås. Derfor brukes tiden på skolen i stor grad til muntlig og skriftlig trening samt samtaler rundt vokabular og grammatikk.
Les mer om arbeidsformen i artikkelen: "Mer samtale og fordypning med digitaliserte norskkurs".
Språktilegnelse er ikke å lære om et språk, men at språket blir en del av deg.
Et nytt språk har andre semantiske kategorier og grammatiske strukturer enn de som er blitt innøvd gjennom morsmålet. Det krever derfor mye øvelse å snakke og skrive et nytt språk riktig og med flyt. Dette gjelder også spor 3- elevene. Man må øve for å bli bedre. Det er derfor vi må ha en egen metodikk som omfatter mye arbeid med automatisering i tillegg til frie øvelser. Denne automatiseringen omfatter blant annet strukturøvinger, men også andre øvelser. I Lærerveiledningene til NorskPluss B1 og NorskPluss B2 gir jeg mange konkrete tips til varierte øvelser. I tillegg til bundne øvelser bør vi alltid la elever lage egne eksempler med ord og strukturer. Først da kan vi vite om ordet og strukturen egentlig er forstått.
Vi bør ha «metaspråklige» samtaler i klassen, der vi snakker om forskjellene mellom språk.
Dette temaet har fått en egen modul i NorskPluss B1, Språklig mangfold, som i 9A tar for seg en del forskjeller mellom norske dialekter, ogi9Btar opp forskjeller og likheter mellom språk og språkfamilier.Sett i et verdensperspektiv er det mye i norsk som skiller seg ut, og derfor kan være vanskelig også for Spor-3-elevene. En kjent sak er ordstilling i norsk. Men har du tenkt over at mange språk mangler et så vanlig ord som «heter»? De har andre måter å uttrykke dette på. (På norsk har vi tre). Istedenfor jeg heter sier de «mitt navn er..», «jeg kalles..» Kanskje det er bakgrunnen for at mange elever bruker «betyr» istedenfor «heter», i setningen Hva betyr det på norsk?*
Hva er «rart» i teksten?
En måte vi kan sjekke om noe er rart med det norske språket sett fra elevenes perspektiv, er å oversette det ordrett for oss selv, fra norsk til engelsk, for å se om det da gir mening. Ta f. eks. Jeg har dårlig tid. = I have bad time. Det er klart at uttrykkene god og dårlig tid, og f.eks. god og dårlig råd (=bad advice?) lett kan misforstås, og i hver tekst vil det være en rekke ting som vi ikke kan ta for gitt at elevene forstår. Når elevene starter et brev med «Hvordan er du? Jeg er bra», er dette en direkte oversettelse fra engelsk, en misforståelse som raskt bør oppklares. For å få rydde bort denne og andre typer feil er det viktig at alle elever får respons fra læreren hver dag. Spor-3 elever, som ofte er selvstendige og disiplinerte, har stor kapasitet til å lære av egne feil når de blir oppmerksomme på dem
Samtaler i par eller grupper er god trening, for man må hente fram ord man har lært.
Hyppig bruk av språket er viktig. Gruppediskusjoner er både viktig sosialt og for å utveksle og utvikle meninger. Problemet er at vi som lærere ikke kan høre alt elevene sier i gruppene. En elev skrev: «På norskkurset mitt, jeg prøve å lage samtale med klassekameratene mine. Men det er bare en god praksis for å bruke ny verbene men ingen er sikker på hvis vi er riktig eller ikke.»
Etter gruppesamtalene kan det derfor være nyttig å la hver elev si et par setninger høyt som de kan få tilbakemelding på. Vi bør tilstrebe en trygg og hyggelig atmosfære der alle er aktive og har lyst til å prøve å bruke språket: Lærer, kan jeg si....?
Flyt uten korreksjon blir lett «flytende feil».
Flyt er viktig for å holde samtalen i gang, uten at samtalepartneren går over til engelsk, noe mange spor3-elever som ønsker å snakke norsk, opplever. Nordmenn flest er ikke flinke til å rette på utledningers språk. Mye tid må derfor avsettes til å muntlig trening i klasserommet. Flyt kan også oppnås ved å lytte og gjenta. Å pugge setninger, og gjenta dem til de sier den feilfritt er også en effektiv metode som vi kan anbefale Spor 3-elevene slik at de får ut sitt potensiale.
Hvor lang tid bruker Spor 3-elevene?
Spor 3-elevene kan klare A1-B2 på 1 ½ år, og hvis rett- og pliktelevene, som har 600 timer gratis, skal klare B2 uten å måtte betale, bør dette være målet.
Vest-europeere har fordelen av å være vant til å skrive argumenterende tekster og kjenner mange av samfunnsspørsmålene som drøftes på B2-nivået. Det viser seg imidlertid at mange trenger et helt år på å komme seg fra B1 til B2, særlig de som ikke har vestlig bakgrunn. En del deltakere som går raskt fram på A1-A2, ofte hjulpet av at de snakker norsk hjemme, får mer vansker etter hvert. Disse elevene har ofte studert på engelsk, men helt stø er de ikke. Morsmålet er kun i bruk i dagliglivet. De er ikke 100 % trygge på noe språk. Det kan gjøre dem mer usikre når det gjelder å lære begreper i et nytt språk på høyt nivå. Intro-elevene, som også noen ganger går i Spor 3-klasser, sliter på sin side ofte med press om lønnsinntekt og opphold, og en del andre problemer som tar oppmerksomheten bort fra skolen – pluss at de bruker tid på å lære seg argumentasjon og bli kjent med «norske verdier». Derfor trenger de også ofte 2 år.
Så fort som mulig, men så sakte som nødvending.
Det viktigste prinsippet for undervisning er: Vi går så fort fram som mulig, men så sakte som nødvending. Det er viktigere å lære ting slik at de sitter, enn å gå fort videre. Men det tilfredsstillende med Spor 3-klassen er at hvis vi fokuserer på noe, tar det ikke så lang tid før det sitter.
Marie Aalen er redaktør for NorskPluss-serien og har vært lærer ved Oslo Voksenopplæring Rosenhof i 30 år. Marie har lang erfaring i å undervise i og bruke digitale språkkurs. Hun har utvikla kartleggingsprøver i norsk for Oslo VO Servicesenteret. Marie Aalen har nordisk hovedfag og norsk som andrespråk i fagkretsen.