Enkle oppstartsoppgaver kan være nøkkelen til motivasjon og mestring i realfag
Hvorfor oppstartsoppgaver?
Oppstartsoppgaver kan bidra til å aktivere elevenes forkunnskaper og gi en opplevelse
av mestring allerede fra første minutt. Forskning viser at små tiltak i starten av timen kan
ha stor betydning for både motivasjon og læringsutbytte utover i økten. Overgangen fra
friminutt til læringsaktivitet kan gå smidigere ved hjelp av en kort oppgave klargjort av
læreren på forhånd. Elever som raskt finner plassen sin får dermed noe meningsfullt å
arbeide med, i stedet for å falle inn i utenomfaglige aktiviteter eller uro. Når elevene
kommer inn, kan et bilde eller en oppgave allerede ligge klar på pulten, være tilgjengelig
på deres digitale verktøy eller vises på tavla. Dersom elevene samtidig oppfordres til å
samarbeide, skapes rom for fellesskap og lav terskel for deltakelse. Det er avgjørende at
oppgaven er åpen og engasjerende slik at alle elever kan delta og gjøre samme oppgave
uansett nivå .
Kjennetegn ved gode oppstartsoppgaver
Gode oppstartsoppgaver skal være enkle og korte, helst skal de kunne løses på 2-5
minutter. Oppgavene kan være visuelle, for eksempel et myldrebilde på tavla som vekker
elevenes oppmerksomhet og nysgjerrighet i det de kommer inn i rommet. De fungerer
som en bro mellom friminutt og læringsaktivitet, og gir elevene en strukturert start på
timen. Det er en fordel om oppgavene er knyttet til temaet for timen, at de har lav
terskel, men høy relevans.
Eksempler på oppstartsoppgaver
I naturfag kan en oppgave der elevene skal plassere bilder i riktig rekkefølge være en god
start. Læreren forbereder fire bilder som viser stegene i en prosess, og elevene skal
ordne dem kronologisk. Et eksempel kan være en næringskjede: Hvem spiser hvem? For
de yngste elevene kan bildene ligge på pulten, og elevene pusle dem i rekkefølge
sammen med læringspartner. Alternativt kan fire elever holde hvert sitt bilde og stille seg
opp i riktig rekkefølge. For de eldste elevene kan bildene vises på tavla, og elevene skrive
ned sitt forslag til rekkefølge før de diskuterer med læringspartner. I matematikk kan
oppstartsoppgaven være så enkel som: «Finn to måter å lage tallet 12 på.» Denne
oppgaven åpner for løsninger på veldig mange nivåer, det kan være så enkelt som 6+6,
men også mer avansert som for eksempel √144=12. Hvis elevene først får smaken på
slike oppgaver, kan de overgå hverandre i å finne nye måter å lage et tall på.
«Hvem skal ut?» er en engasjerende oppstartsoppgave som kan brukes i flere fag. Fire
bilder, fire tall eller fire ord presenteres på tavla. Elevene skal deretter finne ut hvilket
element som ikke passer sammen med de andre samtidig som de begrunner hvorfor.
Det som gjør oppgaven særlig ufarlig og motiverende, er at det ikke finnes ett riktig svar, så lenge elevene kan forklare og argumentere for resonnementet sitt. Ordsky og
begrepskart kan også brukes i mange fag. Læreren skriver et ord eller et tall på tavla, og
elevene får utdelt 3–4 gule lapper ved inngangen til timen. På lappene skriver de ned hva
de assosierer med ordet eller tallet. Deretter diskuterer de i læringspar, før de velger om
de vil bidra med en lapp eller to i en felles oppsummering på tavla.
Systematisk arbeid med begreper
Læreren kan velge ut ett eller flere ord som klassen arbeider videre med i et begrepskart.
Systematisk arbeid med ord og begreper er særlig viktig for elever med norsk som
andrespråk, men også norskspråklige elever har stor nytte av å utforske fagenes språk på
ulike måter (NAFO, u.d). Et begrepskart gir oversikt og hjelper elevene å se
sammenhenger mellom ord og faglige tema. I begrepskartet kan elevene for eksempel få
i oppgave å forklare ordet, lage en illustrasjon, finne et synonym og bruke ordet i en
setning. Ordkort gir en praktisk inngang til begrepsarbeid, begrepet står på den ene
siden, forklaringen på den andre. Kortene kan enten være ferdig laget av læreren eller
utvikles sammen med elevene. De digitale læremidlene har et rikt utvalg av begreper og
forklaringer på ulike språk og kan gjerne brukes til produksjon av slike ordkort og til
arbeid med forståelse. Videre kan kortene brukes til spill som Memory, Gjett ordet eller
Alias, der en elev leser forklaringen uten å si ordet, og de andre gjetter. For elever med
norsk som andrespråk kan digitale læremidler med flere språkvalg være en støtte i
arbeidet med de faglige begrepene. De kan også lage en ordbok med norsk, eget
morsmål og en forklaring. Elever med norsk som morsmål kan gjøre det samme, men
oversette til et annet fremmedspråk, for eksempel engelsk.
Små grep med stor effekt
De mest effektive oppstartsoppgavene krever lite forarbeid, men kan ha stor effekt. Ved
at klassen får en tydelig overgang mellom friminutt og time, kan tiltaket bidra til ro og
mindre forstyrrende adferd. Oppgavene skal være enkle å forstå slik at elevene kan
starte umiddelbart. Etter hvert vil de forvente at timene begynner på denne måten – og
se fram til det. Hovedmålet er å gjøre elevene klare og motiverte for læring, samtidig
som konsentrasjon og engasjement opprettholdes gjennom timen. Når alle opplever
mestring allerede i starten, skapes en kultur for deltakelse og trygghet. Dette kan over tid
bidra til positive holdninger til fagene. Små grep kan dermed gi stor effekt.
