Ti tips for inkluderende naturfagsundervisning med tospråklige læremidler
Når oppstartsaktivitetene er åpne og alle kan svare noe, aktiveres elevenes forkunnskaper, noe som gir økt mestringsfølelse og et inkluderende læringsmiljø. Oppstartsoppgavene gir også en myk overgang fra friminutt til læring og bidrar til å redusere uro. Bruk gjerne metoden IGP (individ-gruppe-plenum) slik at alle får mulighet til å aktivere egne tanker på sitt foretrukne språk før de deler med andre. En kort samtale med fast læringspartner er en trygg arena for å prøve ut ord og ideer. Dette kan bidra til at flere stemmer blir hørt og at flere bidrar i plenumssamtalen.
De beste oppgavene har ingen fasitsvar
Læreren bør oppmuntre elevene til å finne flest mulig løsninger, de beste oppgavene har ikke én fasit. Eksempler på oppstartsoppgaver kan være sorteringsoppgaver, plassere bilder i rekkefølge, mini-quiz, sant/usant eller «Hvem skal ut og hvorfor?». Åpne oppgaver sparer tid og gir variasjon. Læreren kan gjerne bruke KI til å produsere idéer. Bruk gjerne førstesiden i Syklus som utgangspunkt, der finner du læringsmål, kjerneelementer og begreper. Etterhvert kan elevene også oppfordres til å lage oppgaver til hverandre.
3. Skap fellesskap gjennom samarbeid
Når elever samarbeider, senkes terskelen for deltakelse. Bruk både heterogene (språklig blandete) og homogene språkgrupper (samme språk). Homogene grupper gir mulighet for faglige samtaler på eget morsmål. Samarbeid gir trygghet, styrker fellesskapet og gir faglig forståelse. Det er særlig gunstig for de tospråklige elevene, som får flere muligheter for språklig interaksjon.
4. Varier samarbeidsformer
Samarbeid kan organiseres på mange måter, for eksempel ved at alle har en fast læringspartner, stasjonsarbeid, roterende samarbeid, ekspertgrupper (Jigsaw) med flere. Jigsaw gir ansvar og mestring ved at elevene lærer én del av et tema i ekspertgrupper for deretter å lære det videre til hjemgruppen.
5. Jobb systematisk med begreper
Begreper er nøkkelen til naturfaglig forståelse. Elevene trenger støtte for å komme videre fra hverdagsspråket og over i et fagspråk (NAFO). Men det er ikke alltid de «faglige» ordene som er vanskeligst – ofte er det akademiske ord, ordstilling, metaforer og homografer (samme ord, med ulike betydninger) som utfordrer og hindrer forståelsen. Ordet stoff betyr for eksempel ulike ting i ulike sammenhenger. I naturfag: kjemisk substans, i kunst og håndverk: tekstil, i norskfaget: innhold, i samfunnsfag: kildemateriale og i helsefag: rusmidler eller medisiner. Bruk for eksempel begrepskart, ordlister og markering av vanskelige ord i tekst som strategier.
6. La elevene lese fagteksten på eget morsmål først
I Norge har rundt 22 % av barn og unge innvandrerbakgrunn (Helsedirektoratet, 2025) og det betyr at alle lærere, uavhengig av fag, også er språklærere. Sett av 3–5 minutter til å lese en tekst på valgt språk før dere jobber med den norske versjonen. Slik får elevene faglig forforståelse, de møter begrepene på et språk de behersker og slik styrkes både fag og språk. Forskning viser at leseforståelse overføres mellom språk og forforståelse på morsmål styrker læring på andrespråket (Cummins, 2018, hentet fra Eek, 2021).
7. Forbered elevene på faglig lesing
Før elevene skal lese fagteksten er det viktig at elevene utforsker bildene, overskriftene, ser på animasjoner, modeller og tabeller og snakker om det de ser. Dette bygger begrepsforståelse før de møter den faglige teksten. Læremiddelet Syklus fra Kunnskap.no støtter dette ved at alle tekster, læringsfilmer, animasjoner og interaktive oppgaver er oversatt til 12 språk. Fra skolestart 26/27 vil Syklus være klar til bruk for alle trinn på grunnskolen og for 1. trinn på videregående.
8. La elevene lese tekst høyt
Med NBWhisper kan elevene lytte til god norsk uttale av sentrale setninger fra læringsfilmene og deretter lese dem inn selv. Programmet gir umiddelbar tilbakemelding med rød og grønn markering, og elevene kan høre sitt eget opptak. De kan øve så mange ganger de vil – også hjemme. Når elevene har hørt seg selv lese høyt og kjent ordene i munnen, blir det ofte mindre skummelt å ta ordet i timen.
9. Avslutt timen med korte, muntlige eller skriftlige oppsummeringer
I avslutningsfasen av timen bør elevene få anledning til å konsolidere læringen. Det finnes mange måter å oppsummere på. Et eksempel er å bruke oppsummeringssiden i læremiddelet, her kan elevene velge mellom å oppsummere skriftlig eller muntlig ved hjelp av funksjonen NBWhisper. Elevene kan støtte seg på ordene i den gule ruten, som forklares når de trykker på dem. De kan også levere en skriftlig lapp eller gi læreren en muntlig «exit‑ticket». Be for eksempel elevene si eller skrive én ting de har lært og én ting de lurer på, forklare et begrep eller stille et spørsmål fra timen. Oppgaven kan gjøres individuelt eller sammen med en læringspartner. Slik får læreren rask oversikt over elevenes forståelse og kan justere undervisningen videre.
10. Bruk strategier som styrker hele klassen
Tospråklige elever har mange ressurser – både språklige og faglige. Å kombinere språk og la elevene få bruke alle språkene sine aktivt, transspråking, fører til bedre forståelse og økt inkludering. Når vi legger til rette for samarbeid, begrepsarbeid og visuelle innganger, skaper vi naturfagsundervisning som inkluderer alle. Det handler ikke om å lage «ekstra opplegg», men om å bruke gode, universelle strategier som styrker læringen for hele klassen.
Kilder:
Eek, M. (2021). Andrespråkslæring, språkhjelpere og sosial rettferdighet.
Helsedirektoratet. (2025, april 4). Inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn. Hentet fra Helsedirektoratet.no: https://www.helsedirektoratet.no/forebygging-diagnose-og-behandling/forebygging-og-levevaner/folkehelsestatistikk-og-profiler/inkludering-av-barn-og-unge-med-innvandrerbakgrunn
NAFO. (u.d.). https://nafo.oslomet.no/. Hentet fra https://nafo.oslomet.no/ressurser/10-prinsipper-for-god-andrespraksinnlaering/